Døren åpnes

 

 

 

 

 

Mitt arbeidsværelse. Brått begynte jeg å nesten ikke trenge søvn, og det foregikk i flere dager. Arbeid i hagen i strålende sol i minst ti timer hver dag, men uten å bli trøtt eller sliten. Første natten fikk jeg nesten panikk, lå våken i time etter time. Neste natt overgav jeg meg til det faktum at jeg følte jeg fikk tildelt en mulighet. En mulighet for å bedrive en lidenskap – male. Det var som en invitasjon til å komme i gang med prosjektet mitt. Jeg malte hver natt, og laget fire malerier. Flyt. En evig flyt. En bekreftelse på at tiden er konstant. Det var en nydelig frihet å overgi meg på denne måten.

I morgen er det august, og starten på enda et nytt kapittel – jeg får en kollega her hjemme. En malekunstner som skal ha sitt eget arbeidsværelse i mitt hus, det føles fantastisk. En større boble, en kollektiv energi, en skapende kraft som vil være her. Jeg er så takknemlig, og jeg er spent og nysgjerrig. Han er den første, men kanskje vi blir fler?


No Comment

Leave your comment

Leave your comment

Translate »